Hilmar Fredriksen

Hilmar Fredriksen er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Statens kunstakademi og Kunstakademiet i Düsseldorf (1980).
I tillegg til å ha laget malerier, skulpturer, videoer, installasjoner, objekter og konseptkunst, har han laget scenografi for Nationaltheatret. Han regnes også som en pioner innen norsk performance. Av hans kjente verk kan nevnes Kommunikasjonsstykke (1979) i tre, jern og brille med speil, samt trofeet som tildeles vinnerne i NRKs sporstgalla.

Her presenterer han sitt Kartotek:
Jeg begynte å arbeide på kartoteket for 30 år siden. Det består av bokpapp plater med litt forskjellig tykkelse, samtlige er gjort med gouache. De første 2 årene var formatet 20 x 30 cm, dettte utgjør en liten del og er gjengitt i sin helhet 100 blad. Senere ble formatet justert til 30 x 40 cm. her finnes ca. 500 stk. Langt de fleste arbeidene er høydeformater. Arbeidene blir lagret i kasser bygget til formålet. Noen, ca 50 stk. er i privat eie, 100 stk. er i Narsjonalmuseets samlinger 10 stk. KLP samlingen. Kartoteket var ment som min egen minnebank for å kunne se bevisthetens vandringer, et sted der bildene kunne modnes for senere og kunne realiseres i større format, ved eventuell etterspørsel. Alle bildene som presenteres her er i 30×40 cm, men det er også mulig å bestille 60×80 cm og 90×120 cm – da er det leveringstid.

Jeg fortsatte å lage bilder som rene undersøkelser. Noen er blitt realisert i større format, som olje på lerret, eller med lakk på huntonittplater. Med tiden i 2005 i forbindelse med en retrospektiv utstillig fikk jeg lyst til å vise noe av kartoteket for første gang, men det var først på utstillingen i kunstnerforbundet i 2012 at jeg bestemte meg for å begynne å selge rett fra kartoteket. Jeg har ved flere anledninger presentert arbeidene som blokker opp til et hundretals arbeider side om side i flere rader over hverandre.

Siden kartoteket nå er splittet opp er det blitt ekstra viktig for meg og samle delene i bokform. Boken lages i et begrenset opplag på 150 signerte eks. Arbeidene er kommet til i en lang periode, og bærer preg av det som har interessert meg til enhver tid. Jeg har satt to tidligere studenter Tomas Tveter og Espen Brændsrød på å redigere boken. De monterte for meg i kunstnerforbundet . Det gjorde de etter sin egen mening. Det var befriende å være fri fra egne kategorier, og det oppstår nye meninger mellom og i arbeidene. Jeg danner meg ideer om arbeidene, men det er ikke viktig at andre danner de samme meningene, kanskje forstår de arbeidene bedre enn meg. Meningen lar jeg ligge i meningsdannelsen hos betrakteren. Ofte er ikke bildene avbildninger, de handler mer om seg selv, viser tilbake til måten de er bygget opp på. Det rent billedspråklige interesserer meg. Jeg kan glede meg i like stor grad over formuleringen, som over det formulerte. Jeg prøver å lage en syntese, Bildene får gjerne en emblematisk karakter. Interessen for en enkel form gjør at jeg arbeider med symetrier, med utgangspunkt i grunnformene. Det er noe upersonlig og derved universelt alment i piktogrammer, symboler og diagrammer. Jeg tilstreber det, noe upersonlig.

Når jeg arbeider på pappplater 30X40 cm, har det en rent praktisk forklaring. Det er et godt fangformat. Det er stivt og fungerer bra som tegnemalebrett. Det tar liten plass og er ideelt å lagre. Gouache eller dekkfarge er et medium, de flest av min generasjon stiftet bekjentskap med allerede på folkeskolen da som Alf Bjerkes malerskrin. I årenes løp har jeg tegnet ut en mengde små skisse bøker, så å si hverdag går jeg på kafé og der lager jeg skisser til kartoteket, kaferommet har en nøytralitet jeg ikke finner på atelieet. Å tegne er en måte og tenke på, skissene har preg av å være notater, ofte en og samme problemstilling snudd og vendt på. Skissene blir sjelden overført slik de står i skisseboken.

Viser 1–10 av 27 resultater